Aftenposten om blockchain

Så en journalist fra aftenposten har hørt et foredrag om bitcoin, og kommer ut med stjerner i øynene

"Tapscott forteller helt kort at nå kommer en teknologi som kommer til å snu opp ned på hvem vi kan stole på i samfunnet."

Jeg husker man sa noe slikt om Segway også, da det ble annonsert første gang:  "...Cities will be built around this device." (iflg wikipedia). Og han presiserer videre:

"Det handler om å bygge et totalt pålitelig system, som er så sikkert at vi ikke lenger vil trenge store selskaper, eller stater, til å garantere for de mest sensitive og verdifulle ting, som penger."

Men grunnleggende kildekritikk ser ut til å være helt fraværende her, for eksempel en vurdering av kildens motivasjon:

"Men detaljene, forteller Tapscott, får vi vente med til boken hans om blockchain kommer i mai."

Tenker nok det ja...

Videre følger en "lekmann"-forklaring av hva "blockchain" er for noe, en forklaring som ikke er veldig gal, men som sannsynligvis ikke sier så mye med mindre man kjenner teknologien fra før. Noen sitater:

• "Blockchain er dypest sett et verktøy for å ta vare på sannheten i et samfunn der ingen trenger å stole på hverandre."
• "Det spesielle er at regnearket ikke lagres et spesielt sted, men over hele verden i helt identiske kopier."
• "Ved hjelp av såkalt "hashing" er det mulig å se øyeblikkelig om det er innført en eneste feil i protokollen. Dette er ekstremt effektivt."

For å gjøre det litt mer folkelig vil jeg prøve meg på en litt enklere forklaring med følgende metafor: blockchain er som en lang, sammenhengende kassalapp som det er umulig å endre etter at den er skrevet. Med dette i bakhodet, la oss se videre på påstandene som kommer frem i artikkelen:

• "Hvis en blockchain for eksempel inneholdt alle regnskapene til alle bedrifter i Norge, kunne hvem som helst med et øyekast se om noen en eller gang i løpet av historien har forsøkt å føre inn et eneste feilaktig tall."
• "Det gir en etterrettelighet som tradisjonelle systemer ikke er i nærheten av."

Men hør nå her: selv om en fysisk papirrull fra et kassaapparat ikke er umulig å forfalske på samme måte som blockchain er, så er det likevel ikke i denne kassalappen at forfalskningene skjer. Vi kan for alle praktiske formål anta at også en slik fysisk, papirbasert løsning er umulig å endre etter at den er skrevet, men folk klarer likevel å forfalske regnskap! Prøv å tenk litt på hvordan dette henger sammen. De som forfalsker regnskap gjør det ikke ved å endre på kassalappen, de gjør det ved å flytte penger som aldri skrives til kassalappen i det hele tatt! For bitcoin finnes ingen parallell til dette, fordi det er umulig å flytte bitcoins uten å skrive det inn i blockchain, så dermed virker dette som et vanntett system, men dette er ikke hele systemet. Det er bare en liten del av systemet, og det er den delen som er enklest å sikre.

Selv om en hash-kode (for alle praktiske formål, i denne konteksten) er umulig å forfalske betyr ikke det at systemet som helhet er sikkert. For bitcoin sin del inneholder blockchain bare listen av overføringer mellom bitcoin-lommebøker, men for å kunne bruke penger som ligger i en slik bitcoin-lommebok trenger du en privat nøkkel og lommeboken inneholder både denne og andre sensitive data du må passe godt på. Dette er vanskelig. Aftenposten påpeker jo dette til og med selv ved å linke til en tidligere artikkel som sier at "Bitcoins for milliarder tatt ut av sirkulasjon". Så selv om blockchain er umulig å forfalske, hindret ikke dette MtGox i å miste sine kunders bitcoins.

Og siden alle unntatt de mest risikohungrige eventyrere skjønner dette (eller vet at de ikke skjønner det og derfor klokelig holder seg unna) ser det ikke ut til at bitcoin kommer til å erobre verden riktig ennå.

"En viktig garantist for sannheten i dag, er banker. Hvor stor del av bankvirksomheten består ikke av å holde rede på hvem som eier hvilke penger? Det er jo nettopp dette en blokkjede gjør. Ikke rart at direktør Christoffer Hernæs i Sparebank 1 og hans folk har gått i gang med å se på hva de kan bruke blockchain til."

Som sagt skal det veldig mye mer til enn en hash-kode for å skape tillit. Utfra det korte avsnittet over er det vanskelig å lese hva Christoffer Hernæs faktisk mener om tillit, men om direktøren i en bank faktisk tror at en hash-kode er nok vet jeg i hvert fall hvilken bank jeg ikke skal sette pengene mine i.

Men tilbake til påstanden om at en hash-kode gjør alt så ekstremt effektivt. Jeg skal si litt mer om dette etter hvert, men nedover i artikkelen blir dette punktet ekstrapolert videre i følgende to punkter:

• "Mye av det banker i dag foretar seg kan automatiseres."
• "Blockchain 2.0 gjør det mulig å for dataprogrammer til å drive store organisasjoner, i prinsippet uten at mennesker trengs i administrasjonen."
• "De mange sjåførene hos Uber vil ikke lenger trenge en sentral organisasjon med verdensherredømme, som stikker av med et gigantisk overskudd. I stedet vil alle oppgavene kunne utføres desentralisert i en blokkjede."

Altså, jeg tror ikke jeg overdriver om jeg påstår at 80% av verdens programmerere jobber utelukkende med å gjøre organisasjoner mer effektive så man kan bruke mindre ressurser på administrasjon. Og dette har vært situasjonen de siste 50 årene. Dersom hash-koder var nok til å fikse dette hadde vi vel gjort det for lenge siden.

Men altså, effektivitet. Siden bitcoin skriver transaksjoner inn i blockchain på en måte som gjør at de ikke kan endres senere, får man altså en kvittering som er umulig å forfalske, og dette uten noen form for menneskelig involvering, og uten at noen sentral myndighet eller organisasjon garanterer for transaksjonen. Men dette har faktisk en pris. For bitcoin er denne prisen følgende begrensninger:

• det tar 15 minutter å få bekreftet en transaksjon. Dette tilsvarer altså at du som kunde skulle stå i butikken og trykke "kode og klar", og så må du vente 15 minutter før du får kvitteringen
• det er en teoretisk øvre grense på 7 transaksjoner per sekund (den praktiske grensen er sannsynligvis mye lavere). Sammenlign dette med paypal som utfører 115 transaksjoner per sekund eller Visa som utfører 2000.
• For å produsere denne kvitteringen trengs 14 kWh energi, som er hva en gjennomsnittlig norsk husholdning bruker på et kvart døgn. (Iflg beregninger jeg fant på reddit)

Resten av artikkelen glir ut i et grenseland mellom new-age og sci-fi.